Løpsvær · Etterpå
Last opp en økt og se hva vind, stigning, varme og sol kostet km for km, og hva tempoet tilsvarer i stille luft på flatt underlag. Samme modell som Løpsvær, men bakover: været hentes for tiden og stedet du faktisk løp.
Last opp økta
Hent økta rett fra Strava-kontoen din. Innloggingen gjelder bare denne nettleseren; vi lagrer ingenting. Du kan koble fra når som helst.
Belastning per økt = timer × (snittpuls / makspuls)² × 100. Uten puls brukes tempoet mot ditt rolig-tempo. CTL er 42-dagers og ATL 7-dagers glidende snitt, TSB = CTL − ATL. Alle økter med puls teller, også sykkel og annet. Typene settes ut fra dine egne tall: makspuls, median rolig-tempo og median distanse. Trykk på typemerket for å endre type. Rettingen lagres på denne enheten.
eller last opp en fil
Alt skjer i nettleseren din. Fila lastes ikke opp noe sted og lagres ikke. Det eneste som sendes ut er tre avrundede posisjoner og datoen, til Open-Meteo, for å hente været. Vil du dele rapporten, last den ned som HTML-fil nederst.
Hva kostet været?
Vindkostnaden regnes på nytt når du endrer. Medvind påvirkes ikke av rygg.
Tempo km for km
Positivt = motvind, negativt = medvind, langs løpsretningen. Grått innenfor ±1,5 m/s koster ingenting.
Søylene vokser nedenfra: jo raskere kilometer, jo høyere søyle. Rød hette over søyla er det forholdene kostet (vind, stigning, varme), grønn del av søyla er det de ga. Rød linje er puls. Hold fingeren eller pekeren over for å lese av; alt som viser posisjon i rapporten følger med.
Ruta farget etter motvind
Linja er farget etter vinden: rød i motvind, grønn i medvind. Prikken følger glidebryteren på kartet.
Godbiter fra økta
Små fakta fra sporet: raskeste strekk, halvdeler, jevnhet, steg, belastning og hvor vinden og varmen bet mest. Pulssoner: Z1 < 60 %, Z2 60–70, Z3 70–80, Z4 80–90, Z5 ≥ 90 % av makspuls. Belastning = timer × (snittpuls/makspuls)² × 100; sett makspulsen under Strava-oversikten, ellers brukes øktas høyeste puls. Observert maks er den høyeste pulsen som minst tre økter kommer innenfor 8 slag av (eller en konkurranse inntil 12 slag over det), så ensomme sensortopper ikke setter maksen. Konkurranser gir et uavhengig anslag: snittpulsen er ≈ 93 % av maks på 5 km, 91 % på 10 km, 88 % på halvmaraton og 84 % på maraton. Snittpulsen i 10 km-løp og 20–45 min terskeløkter antyder terskelpulsen.
Været mens du løp
Spådd mot faktisk
Planen du lagde i Løpsvær på denne enheten, mot det du faktisk løp.
Km for km
Sveip sidelengs for å se alle kolonnene.
| Km | Tidpassering | Tempomot snitt | Justert | Puls% av maks | Kadensspm | Kostnadvind · høyde · varme | Høydeopp / ned | Motvindm/s |
|---|
Tid viser strekket og passeringstiden. Tempo-avviket er mot snittempoet for hele økta. Justert = tempo minus vind-, høyde- og temperaturkostnad. Kostnad er sekunder forholdene kostet (+) eller ga (−) på strekket. Motvind er middelvinden langs løpsretningen i 10 m høyde.
Slik regnes det
Økta deles i 100 m-segmenter med retning, stigning, fart og tid fra fila. Bevegelsestid er tid der du løp fortere enn 0,5 m/s, og pauser over 30 sekunder er trukket fra. Høyde glattes over ca. 100 m før stigning regnes.
Vær: Open-Meteo gir timesverdier for vind (10 m), kast, retning, temperatur, fuktighet, skydekke og kortbølget stråling på tre punkter langs ruta (start, lengst unna, midt mellom), fra prognosemodellen (siste tre måneder) eller ERA5-arkivet (eldre økter). Verdiene interpoleres i tid til passeringstiden og i rom mellom de tre punktene.
Vind: kostnad = K × [(v + w)² − v²] s/km med K = 0,28 (Davies 1980), der v er din fart på segmentet og w er motvinden i løperhøyde (10 m-vind × 0,6). Medvind krediteres 60 %. Rygg trekker fra en andel av kostnaden (50/70/90 %) bare på motvindssegmenter.
Temperatur: effektiv temperatur = luft + stråling/150 + 0,6 °C per m/s luftstrøm mindre enn i stille luft (medvind føles varmere, motvind kjøligere). 5–15 °C er gratis, 15–22 °C koster 1,2 s/km per grad, 22–28 °C 2,0 s/km per grad, under 5 °C 0,15 s/km per grad, fuktighet teller over 18 °C. Helningen er kalibrert mot Chicago 2026 og Ely & Cheuvront 2007 / El Helou 2012. Varmefølsomhet ganger kostnaden med 0,7 eller 1,4, og vekt skalerer den med (vekt/70)^0,3. Kostnaden skaleres med distansen, fordi kroppen lagrer mindre varme på kortere løp: full for maraton, 75 % for halvmaraton, 62 % for 10 km (0,5 + 0,5 · distanse/42,195).
Stigning: Minetti-kostnadskurven per segment, så nedoverbakke gir negativ kostnad; kurven skaleres til 65 % oppover og 40 % nedover, kalibrert mot pulsbaserte modeller, Daniels og ekte løpssplitter. Justert tempo per km = faktisk tempo minus summen av de tre kostnadene; det er tempoet du ville holdt i stille luft, flatt, 12 °C med samme innsats. Pulsdrift er puls/fart i andre halvdel mot første, en grov indikator på varme og slitasje.
Forbehold: 10 m-vind fra en 2–10 km-modell sier lite om le bak hus og trær, og klokkas høyde kan vandre i vind og regn. Tallene er et estimat på hva forholdene kostet, ikke en fasit.