Løpsvær
LøpsværTempo og tid henger sammen: endrer du den ene, følger den andre. «Tiden er» velger om tiden betyr innsatsen (måltempo × distanse) eller sluttiden i mål med vind, høyde og temperatur regnet inn.
Egen løype
Velg en GPX-fil for løypa (fra arrangøren, Strava, Garmin Connect eller en annen løper). Du kan ha flere egne løyper; hver får sin egen linje i menyen.
Estimat
Løper og taktikk
Rygg trekker fra vindkostnaden bare i motvind, og bare på den andelen du faktisk ligger skjermet.
Trykk for å endre
Løypekart med vind
Drikkestasjoner og gel på kartet ca. posisjon
Posisjonene er omtrentlige: km-merkene er regnet fra GPS-sporet, og arrangørens skilt kan stå noen hundre meter unna. Forhåndsutfylt fra arrangøren der vi har lista, ellers legger du inn din egen.
Høydeprofil
Time for time
Søyler: middelvind (mørk) og kast (lys) der du er den timen. Piler: vindretning. Linje: temperatur. Skravert felt: fra start til estimert målgang.
Lokal tid. Ramme rundt timene du er ute i. Pilen viser hvor vinden blåser mot, tallet er middelvind (kast i parentes). Stolpen nederst er usikkerheten i vinden.
Motvind per km
Positivt = motvind, negativt = medvind, langs løpsretningen. Søyler utenfor ±1,5 m/s koster eller gir tid.
Splitter ved jevn innsats
Hold innsatsen jevn og la farten følge vind og terreng: dette er km-tidene som gir måltempo-innsats hele veien. Vind, høyde, varme og netto er sekunder per km mot måltempoet: rødt koster, grønt gir. Varme er temperaturkostnaden med sol og luftstrøm regnet inn, skalert med varmefølsomheten din. Tempo = måltempo + netto, altså det klokka skal vise på den kilometeren.
Hva rygg er verdt
Samme prognose, samme måltempo. Forskjellen er bare hvor mye vind som treffer deg på motvindsstrekkene.
Været rundt løpet
Morgen, midt på dagen og kveld ved startstedet, pluss været i løpsvinduet hver dag. Trykk på en dag for time for time.
Prognose for løpsdagen
Tabellen er bredere enn skjermen: sveip sidelengs for kast, temperatur og fuktighet.
| Kl. | Vind m/s | Retning ° | Kast m/s | Temp °C | RH % |
|---|
Kilde og modeller
| Modell | Ved start | Midt i løpet | Temp |
|---|
Slik leser du tallene
- Kompakt i den klebrige linja skjuler forklaringene og de sekundære kortene (motvind per km, hva rygg er verdt, metode). Tallene, kartet, profilen og splittene er igjen. «Full visning» tar alt tilbake.
- Forholdsscore øverst: vind- og temperaturkostnaden i prosent av måltiden. Under 0,5 % er grønt, 0,5–1,5 % gult, 1,5–3 % oransje, over 3 % rødt. Mer enn 2 mm regn i løpsvinduet trekker ett hakk ned. Løypa (høyde) står ved siden av, for den er lik uansett vær.
- Estimert sluttid er måltempoet ditt pluss det været og løypa koster ved jevn innsats. Tallet er ikke en spådom om dagsformen din, bare om forholdene.
- Vind er den største usikkerheten. Rød km er motvind over 1,5 m/s i løperhøyde; der holder du innsatsen, ikke tempoet. Medvind gir mindre tilbake enn motvind tar.
- Rygg betyr mye: bak én løper forsvinner 70 % av vindkostnaden. Velg ærlig hvor mye av motvinden du faktisk får ly i.
- Høyde regnes per 100 m. Oppover koster, nedover gir bare halvparten tilbake. Boksen under kartet viser stigningen i prosent for kilometeren.
- Temperatur er effektiv temperatur: luft pluss sol, minus kjøling fra luftstrømmen. 5 til 15 °C er gratis; over det koster det fort, og mer i sol enn i skyer.
- Lampen øverst sier hvor mye prognosen er verdt: rødt er for langt fram, gult kan snu, grønt kan du planlegge på.
- Usikkerhetsboksen og stolpene under timeflisene viser spredningen i 51 varianter av prognosen. Smal stolpe: stol på retningen. Bred: planlegg innsats, ikke sluttid.
- Splittene er jevn innsats, ikke jevnt tempo. Følg dem, så er du like sliten i motvind som i medvind, og det er slik du løper fortest.
Metode og kilder
Vind: kostnad = K × [(v + w)² − v²] s/km, altså det ekstra luftmotstandsarbeidet i forhold til stille luft, der v er løpsfarten og w er motvinden i løperhøyde (10 m-vind fra prognosen × eksponering). K = 0,28 gjengir Davies 1980 (ca. +7–8 % oksygenforbruk ved 4,5 m/s motvind i 4,5 m/s løpsfart); «Daniels» bruker K = 0,20, som treffer vindtabellen i Daniels' Running Formula. Begge skaleres med din CdA mot referanse 70 kg/178 cm. Medvind gir 60 % av tilsvarende gevinst. Rygg fjerner en andel av kostnaden (50/70/90 %, jf. Pugh 1971: ca. 80 % mindre luftmotstand én meter bak), bare på motvindsstrekk, og dekningen faller lineært mot mål etter «mister ryggen». Valget «Treningsverk-appen» viser appens 0,11 × w² × tempofaktor, som gir 3–5 ganger lavere vindkostnad.
Usikkerhet: ECMWF kjører prognosen 51 ganger med små forstyrrelser i utgangspunktet (IFS-ensemblet, 0,25°, 15 dager frem). Hvert medlems avvik fra ensemblets median i vindstyrke, retning og temperatur time for time legges på prognosen for alle tre punktene, og hele løypa regnes på nytt per medlem. Det gir fordelingen av vindkostnad og sluttid i «Estimat», og per time i «Time for time»: stolpen er 10.–90.-persentilen for vinden der du er, streken er prognosen som brukes, og prosenten er andelen medlemmer som gir motvind over 1,5 m/s der du befinner deg. Ensembler er for snevre de siste 1–2 døgnene, så les 80 % som «rundt 80 %». «Været rundt løpet» er Open-Meteos dagssammendrag ved startstedet for dagen før, løpsdagen og dagen etter.
Prognosesikkerhet: lampen øverst viser hvor mye prognosen er verdt. Rødt mer enn 15 dager ut (ingen prognose, bare typisk vær), gult fra 15 til 5 dager (prognosen finnes, men retning og skyer snur ofte; sjekk igjen), grønt de siste 4 dagene når modellene pleier å være enige. Grønt faller tilbake til gult hvis ECMWF-ensemblet fortsatt spriker mer enn 40 s i vindkostnad.
Nedtellingen regnes fra løpets dato og starttid i løpets egen tidssone (IANA-sone per løp; egne løyper får sonen fra Open-Meteo når prognosen hentes, ellers antas din tidssone og det står), og viser klokkeslettet der du er når det avviker.
Løp lenger frem enn 16 dager: ingen prognose finnes, så siden viser typisk vær fra ERA5-reanalysen (Open-Meteos arkiv) for samme dato ±3 dager de siste 10 årene, ca. 70 døgn. Tabellen får medianen per time (vindretning som fartsvektet middel, værsymbol som det vanligste), og hvert døgn brukes som variant, så boksen og stolpene viser spredningen mellom år. «I fjor på datoen» er ERA5 for nøyaktig samme dato året før. Dette er tydelig merket som ikke en prognose, og byttes automatisk til ekte prognose når datoen er innenfor 16 dager. ERA5 er en 25 km-modell: vinden i byen er typisk lavere enn ERA5 sier, og enkeltdager kan avvike mye.
Kilde: Open-Meteo serverer tall fra de nasjonale værmodellene (DWD ICON, ECMWF IFS, NOAA GFS/HRRR, Météo-France) og velger «best match» for stedet; yr.no bruker MET Norways MEPS i Norden og ECMWF ellers, med stasjonskorreksjon. Under prognosetabellen vises samme time fra flere modeller, så spredningen er synlig.
Vær: prognosen hentes automatisk fra Open-Meteo (ved åpning, når siden hentes frem igjen etter 15 min, og hvert 30. minutt) for hver hele time i løpsvinduet, i løpets lokale tidssone, på tre punkter langs løypa: start, punktet lengst unna og midt mellom. For hvert 100 m-segment interpoleres været først i tid til beregnet passeringstid, så i rom (invers avstandsvekting mellom de tre punktene). Vindretning behandles som vektor.
Høyde: fra løypefilene (Amsterdam: Garmin Connect-kursets terrengmodell; Frankfurt: goandrace sin 2024-GPX med Main-bruene lagt på fra et barometerspor fra 2025-løpet; Chicago og New York: goandrace sin 2025-GPX, New York sendt inn via Løpsvær, med de fem bruene lagt på for hånd fra kjente brohøyder siden terrengmodellen legger brodekkene ved vannflaten; Valencia: GPS-spor fra 2024-løpet med glattet barometerhøyde; glattet over 100 m).
Sol: Open-Meteos kortbølgede stråling (W/m²) time for time legges på lufttemperaturen som effektiv temperatur = temperatur + stråling/150. Full oktobersol kl. 10 (ca. 350 W/m²) gir +2 °C, sommersol midt på dagen (850 W/m²) +5–6 °C, overskyet 0. Kostnadskurven under regnes på effektiv temperatur, og timeflisene viser «føles» når sola legger til minst 1 °C. Varmefølsomhet: «tåler varme godt» ganger kostnaden med 0,7 og flytter gratis-sonen opp 2 °C, «varmefølsom» ganger med 1,4. Tyngre løpere produserer mer varme per hudflate, så kostnaden skaleres med (vekt/70)^0,3. Luftstrøm: kjølingen avhenger av lufta som strømmer over deg, altså løpsfart pluss motvind eller minus medvind (i løperhøyde). Effektiv temperatur justeres med 0,6 °C per m/s avvik fra stille luft: 3 m/s medvind gir ca. +1 °C, samme motvind −1 °C, og medvind lik løpsfarten (ingen luftstrøm) +2,5 °C. Skydekke er det minst sikre feltet i prognosen flere dager ut; sol-leddet er mest verdt løpsmorgenen.
Temperatur: 5–15 °C effektiv temperatur er gratis. 15–22 °C koster 1,2 s/km per grad, 22–28 °C 2,0 s/km per grad, under 5 °C 0,15 s/km per grad. Fuktighet teller over 18 °C. Kostnaden skaleres med distansen, fordi kroppen lagrer mindre varme på kortere løp: full for maraton, 75 % for halvmaraton, 62 % for 10 km (0,5 + 0,5 · distanse/42,195). Helningen ble kalibrert 12.10.2026 mot Chicago Marathon 2026 (16–18 °C i lufta, full sol, vindstille, fuktig): Ely & Cheuvront 2007 (sju maratonløp, sluttid mot WBGT, Med Sci Sports Exerc) og El Helou m.fl. 2012 (1,8 millioner fullførte, seks storbymaraton, PLoS ONE) gir begge 2–3 % tap ved effektiv 18–20 °C, altså rundt 3 minutter for en 2:45-løper; den gamle helningen (0,4 s/km per grad) ga under ett minutt. Høyde: Minetti-kostnadskurve per 100 m-segment, stigning regnet fra løypefilas høyde. Minettis kurve er målt metabolsk på tredemølle og gir ca. 5,4 % lengre tid per prosent stigning; i konkurransefart viser både pulsbaserte modeller, Daniels' tommelregel og ekte løpssplitter mindre. Kurven skaleres derfor til 65 % oppover (≈3,5 % per prosent) og 40 % nedover (≈2,2 % per prosent, fordi du bremser og kadensen setter tak). Kalibrert 13.10.2026 mot splitter fra eliteløpere på Hytteplanmila: avviket per km falt fra 8 til 5 sekunder. Høyde fra kartverktøy glattes over ca. ±150 m før stigning regnes, siden terrengmodeller gir små falske humper; barometerspor fra ekte løp glattes bare lett og foretrekkes der de finnes. Boksen under kartet viser snittstigningen for kilometeren i prosent.
Splitter ved jevn innsats: hver km får måltempo pluss segmentets vind-, høyde- og temperaturkostnad. Summen er estimert sluttid. Amsterdam-løypa er den offisielle 2026-ruten fra Garmin Connect (course 475917224); den tegnede ruten er 42,94 km og er skalert til 42,195 km så km-merkene stemmer med løpets. Frankfurt er den offisielle løypa fra 2024-GPX (42,34 km tegnet, skalert til 42,195 km); ditt GPS-spor fra 2025 ligger innenfor noen få meter av den.
Kart: © OpenStreetMap-bidragsytere.